Vintercup nr. 2  den 29. mars i 2008 

Vi var hele 28 påmeldte, og det er formidabelt sett i vår målestokk. Men sykdom reduserte flokken av glade Båstadmedlemmer som kom til Drøbak til 23. Det er for øvrig også veldig mange. Vi hadde tre båter på havet. Troppen var såpass stor at Birger Johansen også måtte stille med sin båt. Og vi tilbrakte hele dagen på Mølla med omegn. Går det sei i sjøen er dette ut fra oppfatningen til de fleste det mest gunstige stedet. Vi hadde ellers flere debutanter på havet, men det var slett ikke så enkelt å få fisk. Det var ganske mange som kom inn uten å ha annen fiskelukt på hendene enn fra den makrellen som ble brukt som agn. Storparten av de garvede Drøbakfiskerne hadde faktisk også en heller mager dag. Pussig nok var det bare to av deltakerne som vi kan si hadde skikkelig dagen. Det var klubbens yngste og eldste deltaker, og det hadde gitt skyhøye odds i et eventuelt veddemål. Og alle de som lyktes best var å finne på samme båt. Denne hadde ikke ekkolodd, og en kan lure på om ekkoloddet i noen tilfeller faktisk kan skremme fisken. Båtene lå jo rimelig tett. Men poenget var kanskje heller at de som var om bord i denne nevnte båten tidlig fant en dybde der det nappet, og dette ble publisert til alle om bord. Dessuten gjaldt det å  ha det rette tacklet for dagen, og kanskje agn med riktig ”forbehandling”. Aleksandra Martinsen fisket lenge uten å få fisk. Men det var hos henne uhyret slo til. Sten Fjeldstad sprang til med kleppen. Og stor var begeistringen om bord da han løftet seien hennes på hele 8,11 kg over rekka. Denne fisken er den største til nå i de to avviklede vintercupene. Som kjent er det tre premier for de største fiskene i våre vintercuparrangementer. Jeg sprang til med kameraet. Men i kampens hete kom jeg borti en knapp, og trodde det var noe galt med kameraet. Men jeg har visst tatt videopptak av fisken, og håper jeg senere kan få ut et bilde på nettet likevel. Med den ene fisken hadde Alexandra nest mest vekt av samtlige denne dagen.

På vår båt startet for øvrig fisket ved at Hilde Lund trakk opp en stor sei. Men dessverre røk snøret da hun prøvde å løfte fisken om bord.  Synd at vi ikke var klar over situasjonen før det var for sent. Det var både klepper og håv på båten. Og der forsvant også fiskelykka for Hilde den dagen. Første fisk om bord ble etter det en hvitting ved Gro Anita Halstvedt. Og det var hun som ledet oss til å fiske på riktig dybde. Og merkelig nok, det var undertegnede som hadde den helt store dagen. Og det var først etter at min første sei hadde tvinnet seg inn i andre snører, og jeg måtte klippe starttackelet i biter at jeg slumpet til å få fram et nytt tackel med et lokkemiddel som ble å regne som rene delikatessen for fiskene. Det ble tre sei, den største på 5,03 kg, en kolje på godt over kiloen, personlig rekord for lysing (1,64 kg) og seks hvitting før dagen var omme, i alt 14,79 kg. Videre hadde jeg på en veldig stor fisk som brakk kroken min tvers av (4,0 krok), og tre pene seier til som slapp på vei opp. Jeg har etterpå også tenkt på om agnet mitt kunne hatt betydning. De øvrige om bord fisket jo på samme dyp uten å få mer enn et par fisker i gjennomsnitt. Det var nesten slik at jeg følte at det var uhøflig å få så mange fisker da det var ganske mange fiskere på de store båtene som ikke hadde noen fisker i det hele tatt. (En liten digresjon: På engelsk har en et merkelig ord for litt utilsiktet flaks: serendipity.  Forklaringen av ordet er mange: ”Det er som å lete etter nåla i høystakken, og i stedet finne dattera til bonden”. Eller at flaksen favoriserer den godt forberedte. (Det høres litt flottere ut i denne sammenhengen.) Ordet brukes ellers for å  forklare hvordan utviklingen føres videre i en annen retning enn en hadde tenkt seg. Og slik var det i virkeligheten da jeg ble tvunget til å bytte tackel.)

Det er som nevnt bare storfisk som premieres i Vintercupen. Og noen slapp uti enkelte småfisk. Jeg gjengir derfor bare de fisker som spesielt ble veid inn, og total vekt for de som hadde en del kilo å veie inn. På grunn av det våte papiret jeg skrev på er noen få av talla vanskelig å lese i ettertid. 

Alexandra Martinsen med turens største sei (8,11 kg) under Vintercupen 29. mars 2008.
Slike store fisker er heller sjeldne i Oslofjorden.
 

Største fisker der også spesielle fisker er tatt med:

 
Innveid fangst for noen av deltakerne:

Følgende deltakere var i alfabetisk rekkefølge med på turen: Astrid Baardsen, Sten Fjeldstad, Gro Anita Halstvedt, Asbjørn Hansen, Heming Haug, Knut-Ole Haug, Tore Herrmansen, Morten Hvam, Birger Johansen, Kjetil Langvatn, Hilde Lund, Alexandra Martinsen, Henning Meyer, Per Moen, Kjell Fredrik Neseth, Jostein Nybakke, Åsmund Rakstad, Arne Reitan, Tom André Skogdalen, Ragnar Skogdalen, Christian Sletmo, Jørn Strømdahl,  og  Viggo Bendix Søderquist. 
 

Fiskere som ligger an til de tre storfiskpremiene før siste tur i vintercupen 26. april er: