Den store Sørøyaturen som skulle være hovedmarkingen av Båstad Havfiskeklubbs 25-års jubileum hadde vært planlagt i lang tid. Kjetil Langvatn var en av de som tidlig pushet på, og Odd E. Larsson, som nå er eiendomsbesitter i Sørvær med sin utleieplass Fiskarboden, ble hovedpersonen  i opplegget. Odd har meget god kontakt med svensken Jimmy Andersson i Nordic Sea Angeling, og han bestilte 24 plasser i hytter med tilhørende båter som Jimmy disponerte. Og mange kjente fiskere fra Båstad HK hadde bodd der tideligere, så vi visste i detalj hva vi fikk tilbudt.  Styret i klubben sa ja til et skreddersydd opplegg som kunne betraktes som havfiskemarkedets beste.

Og klubbmedlemmene kjente sin besøkelsestid. Hele 22 Båstadmedlemmer var påmeldt, og de to siste plassene av 24 ble øremerket for Torunn Handelands  bror og hans sønn, henholdsvis Rolf Handeland og Petter Handeland. At en i denne troppen skulle finne 75 % av Norges vinnende landslag, to klassevinnere, en drøss båtvinnere (7) etc. etc., ja det er jo ganske fantastisk når en vet at det var med 156 fiskere (litt færre på de endelige listene) i Nordisk mesterskap. Og hele fem av våre var ikke med i konkurranseopplegget. 
 

Torsdag 17. juli kom. Innbookinga til Norwegian på Gardermoen gikk profesjonelt og greit for seg som det hør og bør for reisevante havfiskere. Og dette flyselskapet tar med stenger i store rør gratis, og det er fint Vi fløy store deler av turen over Sverige, og på siste delen var det ganske mye skyer. Men i Alta var været fint. Bussen kom relativt raskt, og etter en liten stopp i Alta sentrum, ble kursen satt i retning Øksfjord 12 mil unna. Det var god tid til ferga, og vi stoppet i en sameleir hvor mange bl.a. kjøpte med seg tørket reinsdyrkjøtt som snacks. Det ble også tid til en matpause innerst i Langfjorden.

På fergeleiet i Øksfjord var det allerede noen som luftet kastefiskestenger, så det er ikke tvil om hovedinteressen i klubben. Etter en grei fergetur der vi hilste på mange kjente havfiskere, gikk alt smertefritt ut til Sørvær, og vi ble installert på de fire hyttene vi hadde bestilt, seks personer i hver. Og hva gjør en så etter en slik lang tur? Blikket festes mot havet. Det ble prøvefiske midt på natta i midnattsol, og svært mange var ute. Med Kjetil Langvatn som skipper og kjentmann, og med en annen båt som ledsager ut fra sikkerhetsreglene, var noen av oss langt ute ved noen grunner nær eggakanten.  Og på ca 40 m dyp fant vi til slutt seistimer med sei på 2-3 kg, og noe torsk. Den største var på ca. 7 kg, og det regnes som småfisk i dette området. På nabobåten tok Mathias Lindbeck opp en brosme på 6,35 kg (skikkelig innveid med vitner i land.). Det var den første av mange personlige rekorder for Mathias på turen. Denne fisken viste seg i ettertid å kvalifisere til napp i Odd E. Larssons flotte vandrepremie for største brosme gjennom året. Etter å ha snakket med mange av de som var ute og prøvefisket, var vi enige om at det ikke var så mye fisk som forventet før Nordisk mesterskap, og som start på den lange ”storfiskuka” vi hadde håp om. 
 

Nordisk mesterskap. Første dag 18. juli.

Det var stille på havet og de ytre forholdene for fiske var flotte. Båten Mathias og jeg skulle være på, en firemannsbåt, kom aldri. Vi ble tilfeldig omplassert på hver vår båt. Jeg havnet på en femmannsbåt, og der var det ikke særlig rom for forslag. Det skulle fiskes dypt. Å antyde at vi dagen før bare hadde funnet fisk på relativt grunt vann var det ikke noen som brydde seg om. Og ikke så vi fisk på loddet, og ikke nappet det heller, de to første timene. Jeg gjentok forsiktig dette med grunt vann. Ingen så ut til å forstå Telemarksdialekt. Etter halve tida fikk jeg første fisken om bord på luckaspilk, en lange på 5,74 kg, og nå beit det litt. Jeg ledet faktisk båten i nesten en time. Men endelig etter et lengre flytt. Der var det fisk. To mann bakerst i båten halte opp to 15-.17 kg torskerugger hver. Akkurat da og gjentatte ganger senere hadde den hyggelige Tromsøværingen ved min side og jeg (i den lille stunda som fisken virkelig beit), snørene våre grovt sammenfiltret . Dette var faktisk nok til at vi ble trykket ned i støvet av de to nevnte torskefiskerne.. Eneste trøst for meg var at jeg ble nr. 3 om bord. Men hvorfor nevner jeg ikke heller fiskere med suksess i klubben? Vi hadde faktisk hele fem båtvinnere blant de 16 som hadde Båstad HK bak navnet, og Petter Handeland som jo var medlem i vår tropp tok en overlegen seier første dag. Og ingen er heller overasket over at Torunn Handeland vant sin båt.  På båten med Petter, beste båt for dagen, hadde vi også en mann som aspirerte til seierspallen i mesterskapet. Jarle Reitan forteller: ”Jeg kom på kaia om morgenen  - men båten jeg skulle på kom ikke. Jeg havnet på båt med Petter Handeland, og var fornøyd med det. Vi hadde en båtfører som var veldig ivrig. Han spurte meg om jeg var god til å fiske. Han ville gjerne ta rotta på de andre båtførerne. Vi hadde ikke noen diskusjon om hvor vi skulle dra. Vi lot båtføreren bestemme, og han satte kursen nordover mot Sildebåene. Vi fisket ganske grunt og fikk vesentlig småtorsk de første to timene. Båtføreren flyttet selv. Vi prøvde oss på dyp omkring 60 m. Det sto noe småtteri midt i vannet, men det var ikke særlig bitt. Båtføreren hadde på det tidspunktet slått av ekkoloddet. Han startet opp motoren satte på ekkoloddet og fant raskt et stort utslag, det vi kan kalle en pen flekk 40 m nede i vannet og ca. 20 m over bunnen. Vi slapp ned. Og nå startet de råeste tre timene i mitt fiskerliv til nå. Det var ikke en eneste sei, bare torsk. Vi tok to og to, tre og tre. Vi var fire mann om bord. Mitt i dette fantastiske fisket var jeg uheldig og ødela stanga mi. Det var snellefestet som røk. Jeg måtte låne en kort standup-stang uten kryss i bunnen av Petter. Jeg måtte stå med stanga i lysken og dra opp 150 kg fisk. Jeg tapte tid på å bytte snella mi over på hans stang, og det var forståelig nok litt vanskeligere å fiske med dette utstyret. Det var også slik at vi gikk tom for fiskekasser, og jeg måtte klatre helt ned i bunnen av båten og hente opp nye kasser mens andre dro fisk. Resultatet for meg ble 223 kg på de i alt 5 timene, og jeg fikk 200 av disse kiloene på de siste tre timene. Jeg havnet 70 kg bak Petter, og avstanden skulle vært mindre uten uflaksen. Men han fisket rått og hadde slått meg uansett. Kanskje hadde jeg vært 50 kg nærmere? Jeg var også 3 kg bak  nr. 2 om bord, Bengt Fossli fra Tromsø.” De fire på denne båren toppet klart Nordisk mesterskap etter første dag. I vekt var avstanden til den beste fra alle andre båter fra nr. 4 på Jarles båt hele 52 kg, men noe mindre i poeng (ca. 20).

Torunn Handeland var nest beste Båstadmedlem i vår tropp med en sjetteplass, alle klasser sett samlet. Hun ledet dameklassen meget klart etter første dag. Torunn snakket mest fra 2. dags fiske da vi pratet om fisket etterpå, men jeg oppfattet følgende som gjelder første dag:: ”Jeg hadde 137 kg og vant båten klart. Vi så veldig mye fisk på loddet, men han ville ikke ta skikkelig i. Det var seks personer om bord i vår båt, blant dem Anders Tveit som ble nest best om bord, og Helge Kjøndal. Jeg synes ellers det var veldig moro at det var Holger Klaussen fra Danmark som tok den største fisken i mesterskapet.”

Undertegnede er av den oppfatning at vi må berømme våre andre båtvinnere første dag : Arne Reitan, Kjetil Langvatn, Jørn Strømdahl, Jostein Nybakk og, Knut -Ole Haug. Det var bare så synd at de ikke var på særlig gode båter slik at det meget gode fisket deres ikke gjenspeiles slik det burde vært i resultatlistene. Knut-Ole Haug hadde for eksempel på dagens dårligste båt nesten dobbelt så mye fisk som neste mann om bord. Ellers var Arne Reitan nest best med Båstad HK bak navnet med en 19. plass. Mange vil også kjenne til at Morten Ekhaugen hadde ei kveite på nær 40 kg helt inne ved båtsida, og at overivrige medhjelpere kleppet fisken, og kleppet den av før fornuftig utstyr til formålet var hentet fram. Dette hadde vært mesterskapets største fisk, og på det tidspunktet også største fisk for vår klubb i Norge. Så vi må bare si at det var svært så synd at det skulle ende slik. Ellers fikk Thor Sletmo underkjent fisk pga. utilstrekkelig bløgging. Uten dette ville Thor ha vært på høyde med Jørn Strømdahl i kampen om å vinne båten. Viser ellers til resultatlister og enkelte bilder fra kaia. 
 

Resultater blant 156 påmeldte der jeg tar med alle som

stilte i vår tropp på turen. 
 

(Jeg har ikke oversikt over de største fiskene etter en dag,bare for de to dagene samlet.)

Båtoversikter første dag:

Båt nr. 17. Gjennomsnitt nær 316 poeng

Båt nr. 12 Gjennomsnitt nær 179 poeng

Båt nr. 16  Gjennomsnitt nær  158 poeng

Båt nr. 19 Gjennomsnitt nær 131

Båt nr. 23 Gjennomsnitt nær  123 poeng

Båt nr. 33 Gjennomsnitt nær  121 poeng

Båt nr. 7 Gjennomsnitt nær 121 poeng

Båt nr. 11 Gjennomsnitt nær 120 poeng

Båt nr. 18 Gjennomsnitt nær 120 poeng

Båt nr. 31 Gjennomsnitt nær  116 poeng

Båt nr. 4 Gjennomsnitt nær 109 poeng

Båt nr. 35 Gjennomsnitt nær 87 poeng

Båt nr. 10 Gjennommsnitt nær 87 poeng

Båt nr. 6 Gjennomsnitt nær 81 poeng

Båt nr. 22 Gjennomsnitt nær 69 poeng

Blide fiskere etter endt fiske første dag. Vi ser fra venstre Arne Reitan (båtvinner), Knut-Ole Haug (båtvinner),
Jarle Reitan (nr 3 etter første dag), Jostein Nybakke (båtvinner), Birger Johansen og Morten Hvam.  

Kjente og ukjente på kaia. Du kjenner igjen Arne Reitan og Birger Johansen. 

Til toppen
 
 
 Nordisk mesterskap. Andre dag 19. juli 
 

Plassifrene for våre medlemmer på lista for denne dagen viser at mange lyktes bedre enn første dag. Og vi merker oss at det er litt av en Handelandtropp vi er sammen med nordover. Alle tre vinner sine båter denne dagen. Blant alle med Båstad HK bak navnet vinner igjen Arne Reitan, og han er nest beste fisker andre dag. Også Jørn Strømdahl (nr. 7), Kjetil Langvatn  (nr. 14) og Knut-Ole Haug  (nr. 43) vinner båtene sin på nytt, Knut-Ole i delt plassering med Rolf Handeland. Dette bør kalles topp fiske. Og vi finner Morten Ekhaugen på en fin 10. plass! Arne har tre torsker med tosifrede vekter, og Morten Ekhaugen har også en stor torsk. Og Kjetil har (samlet over to dager) flere pene kveiter. Men det finnes også tilbakeslag: Jarle Reitan, best plassert av alle våre fra 1. dag forteller: ”Dette var mitt livs største antiklimaks. Jeg hadde 31 kg fordelt med slengefisker ut over dagen. Jeg hadde ikke en eneste fisk over tre kilo. Men jeg var nest best på båten bare slått av Øyvind Braa (41,50 kg). Det er ikke mer å si. Men hele turen min ble reddet første dag.” Og selv om Jarle var skuffet med en 83. plass 2. dag, forsvarte han likevel bronsmedaljen i mesterskapet. Torunn Handeland forteller: ”Jeg måtte virkelig jobbe for å få opp fiskene denne dagen. Det var mengder av hyser i vannet, men det var nesten håpløse å få de til å sitte på kroken. Jeg burde kanskje brukt en mindre trippelkrok på pilken, men de tok på 8,0 gummimark. Jeg endte opp med en kasse hyser.” Og dette holdt til en klar seier i dameklassen, og Torunn rykket også opp til en fjerdeplass totalt, og en plass på det norske landslaget. sammen med Jarle Reitan. Og klar vinner av hele mesterskapet ble Petter Handeland. Etter det fantastiske fiske første dag fulgte han opp med 12.plass 2. dag. Og derved sto tre fiskere fra vår Nord-Norgetropp på podiet som vinnere av nasjonskampen. Den siste var Bengt Fossli som også var på sølvplass etter første dag. Og Arne Reitan rykket oppover listene til en fin 6. plass. Også flere burde vært på premieplass. Vi ser at Jørn Strømdahl endte som nr. 12 og Kjetil Langvatn som nr. 17. Men det var få premier. Og arrangøren ønsket at  Forbundet skulle stille med et datasystem for det poengsystemet de ønsket (og som ingen andre tenker å bruke).

I lagkonkurransen klarte Trondheim HKs andrelag  med Petter, Torunn og Rolf Handeland sammen med Jorid Rajala en fin 2. plass. Med en litt heldigere sammensetning av laga våre, ville også vi aspirert til en premieplass. Nå endte laga våre på 5, 6, 15. og 31 plass blant 36 lag.   Knut-Ole Haug og Jarle Reitan vant ellers lagkonkurransen i klubbmesterskapet. Jeg viser ellers til resultatlister for 2. dag og hele mesterskapet, samt bilder:

Jeg har dessverre ikke båtoversikt for denne dagen. 
 

Resultater blant 156 påmeldte fiskere der jeg tar med alle som

stilte i vår tropp i mesterskapet. 
 

Resultater blant 112 herrer , 17 seniorer, 3 juniorer og 11 damer: som er på listene:

Lag i mesterskapet blant 36 lag 
 

Vårt beste lag var bare 43,448 poeng unna bronseplassen til Karmøy HK. 
 

Største fisker

Lag i klubbmesterskapet.

 

Torunn Handeland har her mottatt medalje og premier som vinner av dameklassen.
Ordfører Eva D. Huseby holder mikrofonen. 
 

Bronsemedaljør Jarle Reitan med premie og gavepremier. Han vant den
innlagte klubbmesterskapsturen under Nordisk mesterskap. 
 

Dette er et bilde å være stolt av. Tre personer fra vår tropp, og to klubbmedlemmer på Norges vinnende
landslag i Nordisk Mesterskap. Vi ser fra venstre Torunn Handeland, Jarle Reitan, Petter Handeland
og Bengt Fossli. 
 

På vei hjem til hyttene våre ved havet etter premieutdelinga.
Allerede neste natt kl. 03.00 tørnet Båstafiskerne ut for en lang dag på havet. 
Til toppen
 

Jubilemusturen 3. dag den 20. juli: 
 

FISKETUR TIL STORSKALLTARAN

Det var i den stilleste tida på natta, kl 03.00. Alle på jubileumsturen skulle nå over Lopphavet til et grunt område langt  i vest.  Historiene om fangstene på Storskalltaran var mange. Vi forventet en fiskeopplevelse som skulle sette tidligere fisketurer i skyggen. Og sola sto der, av alle ting på nordøsthimmelen, og hette som tideligere på natta midnattsol. Det var nesten havblikk. Forholda var rett og slett optimale. Vi håpte på at det relativt magre fisket under Nordisk mesterskap nå var historie.

Og vi var om bord i hurtigbåter, og med fiskeskippere som presset båtene opp i fart mellom 20 og 30 knopp. Her var det ikke snakk om å skubbe.  Det slo voldsom på bølgetoppene, og før jeg lærte at her måtte en stå og bruke bena som fjærer, holdt jeg på å riste løs nyrene. Selv om vi nærmest fløy over bølgene var det snakk om timers kjøring. Det måtte da være minst 6 norske mil bare en vei ifølge kartet?!. Shadjigg var tingen der ute om vi ønsket det gjeveste fiskeslaget, kveite. Og alle ville fiske kveite. Og det gikk stort sett i shadjigger, med eller uten agn, og med forskjellige farger. Men ikke så vi fisk på loddet på vår båt. Vi fisket, og fisket. Flyttet og fisket. Vist nok var det noen ørsmå torsker som beit når vi prøvde agn, og en og annen brosme og steinbit. Men slett ikke de ruggene vi hadde forventet oss. Det var faktisk en gedigen skuffelse for ganske mange. Men der ! Det ble meldt på radioen at en kveite var landet. Og det var en av de virkelige kjentmennene i området, Odd E. Larsson som hadde stått for den bragden. Odd forteller: ”Det var første kvarteret vi fisket. Vi var ute på det vi kaller ”plass nr. 5”. Med shadjigg er det vanlig å sveive inn 10 og 10 m om gangen, faktisk litt raskt, og så stoppe. Vi fisket på ca. 50 m vann. Jeg hadde tatt to etapper og begynt på den tredje da det beit. Og da bare gikk og gikk det ned til bunnen uten at bremsen hjalp noen ting. Jeg brukte Tyrnos snelle, og hadde stilt bremsen ganske hardt når spaken var dyttet fram til stopperen. Men fisken klarte lett å dra ut. Den ble stående litt ved bunnen, men så begynte den å gå bortover. Jeg var beinhard med den og vippet hodet på den opp som man må for å få den til å gå oppover, og jeg var på hugget med en gang den var snudd. Da fikk den aldri sjansen til å snu ned igjen. Den kom i ett. Jeg stoppet ikke noe mer selv om det var tungt. Jeg brukte første gir på snella. Når stanga står i koppen, og en bruker seler, trenger en ikke bruke krefter. To mann kleppet. En med vanlig klepp, og en med harpun., og en filmet. Medhjelperne var Birger Johansen, Sten Fjeldstad og André Martinsen. Det var ellers slik at en av harpunene om bord ikke løste ut på en annen kveite, og da er det skummelt. ( Jarle Reitan mistet en fin ca. 10 kilos kveite på den måten på en annen båt senere selv om fisken altså ble perfekt harpunert.). Odds kveite veide 23,10 kg. Det er ny klubbrekord for Båstad Havfiskeklubb.

Vi i vår båt flyttet fortsatt rundt og håpte på store tilslag da nok en ny og spennende nyhet slo gjennom over eteren. Denne gangen var det Ragnar Skogdalen som kjempet med et uhyre. Christian Sletmo forteller: ”Vi fant litt fisk her og der, men ikke noe som var verdt å snakke om. Så plutselig kjente Ragnar at det gikk på noe tungt. Han trodde først at det satt i bunnen, men så begynte uhyret å dra av gårde. Han hadde ikke sjanse til å gjøre noen ting med det. Vi forsøkte å følge etter med båten. (Jeg går nå over til å beskrive hendelsen i såkalt historisk presens, dvs. i nåtid.) Ragnar får tidvis pumpa opp litt, kanskje 10m, men fisken bare drar ut igjen. Og plutselig så skifter fisken retning. Vi manøvrer ille med båten. Vi holder på i ca. 3/4 time. Ut fra kartplotteren har vi da flyttet ca. 1,5 km. Et av problemene til Rangar er etter hvert den nye snella,. Den er tydeligvis ikke dimensjonert for den slags fisk. Med bremsen så kraftig skrudd på begynner den å lugge. Og det blir til tider veldig tungt å forsøke å sveive. Bremsen fungerer som vi forstår ujevnt og hakkete, og det blir bare verre. Så snur fisken igjen plutselig, og snøret går under båten. Vi rekker ikke å manøvrere båten og snella gir ikke etter, og stanga knekker. Påkjenningen for snøret der stanga har brudd blir for stor, og snøret ryker. Alt forsvinner, og Ragnar sitter der igjen, sliten, svett og skuffet, og med ødelagt stang og snelle. Men det var jo litt av en kamp, og uansett en opplevelse.  Både snella og stanga var nye. Stanga en Broadmaster Shimano (en slik stang som Larsson har brukt her nord i mange år) og snella var en Tica Seaspirit.”

Ingen har i ettertid snakket til meg om hvor stor fisken kunne ha vært, om det i det hele tatt var mulig å få opp en slik gigant med havfiskestang. Men så spesielt er det at en fisk klarer å ødelegge både en stang og en snelle på permanent basis at dette kvalifiser til vår kjente trøstepremie, Propellprisen. (Enstemmig i juryen).  
 

Men fiskeopplevelsene var langt fra over. Et nytt uhyre slår til hos Skogdalen, denne gangen hos Tom André. Kampen er hard, men etter en tid glipper kroken taket i den nye kveita, og også den forblir usett. Men vi kan i alle fall si at Tom André er solidarisk med sin far i så måte. 
 

Vår båt (Kjetil Langvatn, Jørn Strømdahl, Mathias Lindbeck og jeg)  hadde sammen med båten til Arne Reitan, Jarle Reitan, Knut-Ole Haug og Morten Hvam  flyttet oss vestover. En stor tråler var i gang i de farvannene, og vi trakk oss snart unna, og skilte lag med den andre båten. Ikke lenge etterpå hører vi at en ny stor kveitekamp er på gang. Denne gangen er det Arne Reitan som står i sentrum for begivenhetenes gang. Og vi vet i ettertid at denne gangen vil kampen lykkes. Arne forteller, men starter litt generelt med en omtale av turen først Vi sitter jo i land når dette skrives. ” Som turoperatør er Jimmy Andersson  flink, og det vi opplever her oppe er veldig bra. Kjøleskapa er for små til så mange, men det er bagateller. Dette er bare andre turen min her på Sørøya. Mengden fisk er litt mindre enn forventet, men jeg har hatt mitt livs tur likevel. Det gir rimelig høye odds å få to store fisker når det er mye mindre fisk inne enn det som er normalt. Jeg startet med største fisken blant våre under Nordisk mesterskap, en torsk på 12,40 kg. Alle på båten vår var ellers i starten skuffet over Storskalltaran. Det tok tid før det ble fisk av noen størrelse (Andre dag dro vi flere kveiter og store torsker der ute.) Det var ellers første gangen i mitt liv jeg fisket med shadjigg. Det skulle jo være effektivt etter kveite. Jeg hadde tak i ei kveite etter en times fiske - jeg kjente at det var kveite ut fra de harde slaga. - men jeg mistet den etter ca. 20 min. Den tok helt nede ved bunnen.  Vi flyttet rundt på skaller i henhold til draftet. Vi trodde at det mest effektive ville være et platå før en grunnetopp. Slike områder var ikke lette å finne, og det ble litt leiting. Så var det etter ett av våre mange flytt. Vi hadde drevet over toppen og kom på platået på 36 m. Vi var ening om å ta et nytt flytt da vi hadde kommet over det vi trodde var det beste fiskeområdet på den grunna. Jeg sveiver opp med hastighet. Da jeg var en 5 - 6 m under båten, følte jeg at det var noe som skjedde med jiggen. Noe bremset opp. Jeg lurte på om jeg var borti naboen. Det var småforstyrrelser, men jeg hadde vett nok til å stoppe litt. Og det gikk bare 10 sekunder, så smalt det - etterfulgt av det tøffeste utraset jeg noen gang har opplevd. Det var jammen godt jeg holdt godt i stanga. Bremsen var tilpasset torsk omkring 15 kg, men jeg måtte gradvis stramme den hardere og hardere ettersom det bar nedover. (Jiggen min var en gulrød shadjigg som jeg ikke husker navnet på). Fisken gikk til bunnen (de 36 meterne). Jeg var da redd for at fisken skulle legge seg på bunnen, så jeg strammet bremsen enda litt mer. Jeg satt faktisk der å lo for meg selv. .Det var så deilig å kjenne de store kreftene til fisken. Jeg var mest redd da jeg skulle snu kveita der nede. Det ristet noe enormt. Jeg fryktet for at den skulle slå seg av. Jeg tror jeg kan takke den nye Antaris 30 - 50 stanga for at den ikke klarte å riste seg løs. Jeg pressa nå så hardt at jeg fikk nesa på kveita oppover igjen. Og kveita fulgte med og var på tur opp. Da måtte jeg slakke på bremsen i tilfellet et nytt utras. Har du den for stram da, kan du slite snøret da stanga ikke klarer fjære unna. Ho ble med opp til bare en meter under båten. Jeg så da fisken for første gang, men ikke skikkelig. Da kom det forventede andre utraset. Jeg tok jeg det akkurat på samme måten som sist. Kveita gikk helt ned, og det ulte fint i snella. Jeg snudde fisken som forrige gang med samme innstilling på snella. (Jeg brukte 0,99 sene og 0,32 power pro snøre). Jeg tok den nå oppover, og den kom veldig greit da jeg tok den hardt. Litt forundret så jeg at kveita la seg til i overflata klar til å ta den om bord. For under kampen hadde vi gjort klare kveitespyda, to stykker. For hvis en bommer med en kan en rekke nr. 2. (Og jeg løsnet bremsen i tilfellet fisken mot formodning skulle ta enda et utras til.) Jarle var kald og rolig og harpunerte kveita perfekt bak gjellelokket. Heldigvis var tauenden bundet fast i rekka. Vi hadde ikke sjanse til å holde tauet. Vi hadde ca. to meter tau. Det må ikke være for langt. Vi måtte la kveita bakse seg ferdig før vi dro den inn til båtripa igjen. Vi måtte så sende harpun nr. 2 i den 10 cm bak den første. Harpunen gikk lett tvers igjennom, og fisken reagerte ikke spesielt på den. Vi dro nå fisken pent inn til båtsida. Jarle og jeg gjorde oss nå klar med en firerklepp og en hutt Den lå da helt rolig. Vi telte til tre, og vi heiv den om bord, og vi skreik noe jævelig begge to. Det var uvirkelig.  Etter 30 års fiske var den endelig der, storfisken.

Det er ellers viktig å ikke presse kveita for hardt under rykkninger. Da kan den lett slite seg. Ellers er det noen som holder på i timer for å få opp kveitene. For meg tok hele seansen 7 -8 min. Kanskje er det norgesrekord i lite tidsbruk? Men jeg ville ikke gjort det annerledes en gang til. Det er viktig å være rolig. Kveita har makta når den er i vannet”.   Som de fleste vet veide fisken akkurat 40,00 kg. Det er største fisken gjennom alle tider i Båstad HK når det gjelder norske farvann. Odd E. Larssons kveiterekord fra morningen av ble bare en vel en time gammel. 
 

Vi i vår båt flyttet en del rundt videre, og jeg gav gradvis opp jiggfisket. Det kom opp noen relativt store steinbiter på vår båt, men ingen kveiter. Men da hendte det noe som var verdt hele turen alene. Havet begynte å koke av seier fra 2 til 10 kg. De svømte rundt med åpne kjefter og håvet fiskeyngel inn i gapet. Det var tykt av fisk fra oveflata til bunnen på ca 30 m, og det var bare å slippe ut å fylle alle krokene med disse store seiene med gjennomsnittsvekt nær 4 kg. Det var skikkelig moro, men vi måtte begrense fisket og sette fisker tilbake for ikke å fylle båten Jeg tok med noen fisker til mat, bl.a. den Kjetil tok på 7,90 kg. Og nå begynte også pene torsker å bite når vi kom oss litt bort fra seien. (se bildene). 
 

Vi bestemte oss til slutt å ta på hjemveien, og så fiske uer på dypt vann nær noe de kalte Tiøringen og Uertoppen. Det tok tid, men vi fant uer. Det var ellers noe brysomt å sveive opp uer og en og annen brosme fra 240 m, men jeg satte personlig rekord for uer (2,20 kg) og fikk i alt tre stykker. Så fikk Mathias Lindbeck opp en rekorduer for Båstad HK. Den ble kontrollveid i vitners påsyn til 4,00 kg (se bilde). Det skulle imidlertid senere vise seg at denne rekorden bare ble en dag gammel. 
 

Etter vel 14 timer  var fisketuren over for oss i vår båt mens mange av de andre fortsatt var på havet.. Og det var klubbmedlemmer som ennå ikke var forsynt med fisking, og som ville ut en tur også på kvelden. Ellers ble det brukt en del tid på å gjøre opp fisk for å ha frossen kvalitetsvare med hjem. Og så måtte vi jo ha oss fiskemiddag, og delta i det sosiale samværet. Og jeg måtte rundt å intervjue folk som var å finne på hyttene. 
 

INNTRYKK HYTTENE RUNDT

Jeg var nyskjerrig på hvordan det hadde gått med de fiskerne som ikke var med under Nordisk Mestererskap, og ønsket ellers inntrykk om ulike ting. Jeg var innom noen av hyttene og pratet med de jeg traff. Svein A. Svensen forteller. ”Min største fisk disse dagene var en torsk på 16,0 kg som vi veide inn på båten. Vi sløya de fiskene vi ville ta vare på med en plankes om underlag straks der ute på feltet. De andre på båten hadde ikke fisker over ti kilo. John Aaseby har fisket med jigg i to dager - og bare fått en torsk. Ellers har vi andre dratt mange torsker på 4 - 6 kg.”

John Aaseby  forteller: ”Jeg har bare fisket med jigg, og Svein har fortalt hvordan det gikk med det fisket. Jeg forbannet meg på at jeg bare skulle bruke jiggen og noen  store blekkspruter de første dagene. Har også truet litt med en liten sølvpilk og agnet etter uer. Jeg hadde garantert fått mer fisk i Drøbaksundet. Ja slik er det når en er sta.”

Ronny Gangnes forteller: ” Det er helt O.K. her oppe. Så mye mer er det vel ikke å si. Jeg er båtfører og har fått en del kjeft. Jeg hadde ellers forventet et bedre fiske her. Det som alle har sagt her oppe er at fisker på under 20 kg kan en bare hekte av. Og ingen har til nå slått rekorden min med 452 kg på en festival. Trodde den skulle ha røket her oppe. Men det er kjempefint å være her. Det er en fin plass. Jeg blir trolig ikke med på flere turer foreløpig. Fritida mi vil jeg bestemme over selv. Koseturer som dette er bra. Men det var helt bevisst at vi ikke ble med på Nordisk. Vi bryr oss ikke lenger om det jaget.”

Knut-Ole Haug sier noen ord i forbifarten.  ”Det har blitt en stor uer, og en stor torsk. Det er fint her oppe, men jeg savner et fellesrom der vi kunne ha det sosialt. Det er synd en må dra opp på restauranten og bruke penger for å treffe folk samlet.

Torunn presentrer meg ellers for Tor Fiskerud som er på besøk, og vi hadde det hyggelig med kaffe på hytta. Jeg får vite mer om det Tor har drevet med og hva han driver med på havet nå. Han priser for øvrig den blå lucaspilken som han mener er helt rå her oppe på Sørøya. En kan holde den helt stille, og bølger /dønninger gjør at den pilker av seg selv. Av uttalelser Torunn kommer med blant mange er at:  ”Jeg lurer på om Arne (Reitan) har hatt med seg gullhår oppover, og at Jarle har fått lånt et par av dem første dagen under Nordisk” 
 Til toppen
 

FISKETURER FJERDE DAG, 21. JULI 2008 
 

Fortsatt var det fiskere som var lystne på kveiter på Storskalltaran. Og ny tur fra kl. 03.00 om natta ble det for noen. André Martinsen fikk en kveite på 18 kg slik jeg har forstått det der ute, og de ble tatt flere småkveiter og pene torsker. Kjetil Langvatn og Jørn Strømdahl ønsket imidlertid å dra nordover til Rosa der fisket nylig hadde vært veldig godt. Og dit var det heldigvis ikke så veldig langt. Vi var flere båter på vei nordover. Og det syn som møtte oss var en rekke trålere som gikk fram og tilbake, i akkurat det området der vi normalt skulle fiske. Men noe fisk var det igjen på enkelte topper, og det kom opp torsker på 8 - 10 kg inne blant de noe mindre. Og de fleste fikk leve videre. Det er begrenset hva en kan få med seg sydover. Og der. Jeg hadde på noe merkelig halvtungt. Det var som å dra i hanka på en bøtte oppover i vannet, bare det at det kom noen rykk en gang i blant som indikerte fisk. Jeg gjettet på breiflabb, og det var det. Fire kilo tung, og senere servert i selskap sammen med kveiter på Bjørkelangen.  På veien hjem fant vi en veldig stor seiforekomst på loddet. Men en tråler hadde kurs rett på oss, og vi kjørte unna. Og tråleren starter fisket på denne forekomsten.

Vi var innom basen, tok oss litt mat, og jeg ordnet med og frøs ned den fisken som var tatt inn. Så bar det på nytt ut på havet med tanke på uerfiske. Flere av oss hadde lyst på å forbedre klubbrekorden for uer, og det hadde kommet inn fisker på ca. 9 kg dagen før tatt av noen svensker om jeg husker rett.  Og det ble par tokilos uer, og noen brosmer som var tunge å dra opp, og egentlig uønsket.  Men så ble vi tilkalt over sambandsnettet til nabobåten der  Torunn  Handeland, Arne Reitan og Knut-Ole Haug fisket.  Og der hadde det skjedd store ting om bord. Og jeg hadde den ære  å få ta de første bildene av to nye klubbrekorder for Båstad Havfiskeklubb. Arne Reitan forteller: ”Etter at vi var kommet fra Storskalltaran andre dag , mente tre av oss at vi skulle stoppe og prøve oss etter uer. Vi la oss i utkanten av det som kalles Uertoppen, og dypet vi fisket på var 239 m. Vi gikk etter uer, men brukte 1,0 sene til tackel da en aldri vet hva en kan få her.. Det nappet kraftig, og jeg gjorde et hardt tilslag, men glapp fisken en gang, og også en gang til da det nappet igjen. Jeg hadde akkurat sluppet helt ned til bunnen, og ville sveive opp ca. 5 m for å slippe brosmer, men rakk ikke det. Jeg fikk på fisk igjen, og det ble tungt. Jeg trodde det satt på to store brosmer. Det er ikke lett å vurdere det på så store dyp. Jeg begynte innsveivinga, og dro så fort jeg greide. Og etter hvert fikk jeg mistanke om at minst en av de to fiskene jeg trodde hang på måtte være stor. Det ble tyngre i vannet etter hvert. Men jeg ble litt overrasket og veldig glad da jeg så hva som kom opp. Torunn bare skreik i og kom løpende med kleppen. Men vi plundret litt med den kleppen (kleppet to ganger). Krokene virket noe sløve. Men jeg så at kroken min satt langt inne i kjeften på den store flekksteinbiten som lå i vannflata, og jeg var aldri redd for utfallet da jeg visste at Torunn er en god klepper. Fisken var veldig kort og tykk, og vi anslo den til å være mellom 10 og 15 kg. ” Er den over 10 kg er jeg fornøyd”, sa jeg. Og jeg følte hvordan de to andre var glade på mine vegne.” Det var da de ringte til oss. Fisken jeg tok bilde av der ute var på hele 16,15 kg. Det er også et nytt fiskeslag i klubbens rekordfiskliste. (Det er i øyeblikket 50 fiskeslag på den lista.) 
 

Men gleden var slett ikke over. Knut-Ole Haug sto der med en flott uer, og i land viste det seg at den var 400 g tyngre enn ueren til Mathias Lindbeck fra dagen før. Og også den klubbrekorden ble foreviget med tanke på klubbens arkiv, og ”Fisk deg glad”. Vi gratulerer med to nye klubbekorder, begge tatt på over 200 m dyp, og på samme sted. 
Til toppen
 

JUBILEUMSTURENS SISTE TRE DAGER, 22., 23. OG 24 JULI 
 

Det er ikke alltid værgudene er på fiskernes side, og det er vel ikke annet å vente langt her oppe i nord. Det var i alle fall meldt sterk vind både for tirsdag og onsdag, og slik ble det. Å dra ut på åpne havet med småbåter var utenkelig, men fiske innaskjærs var mulig for de mest ivrige, og hos oss er det ganske mange i den kategorien. Jeg har ikke reportasje fra mye av dette siste fisket etter flyndrer og småkveiter. Men når det meldes at rekordfisker er på vei mot land, må jeg selvfølgelig stå der med kameraet. Jarle Reitan forteller: ”Været gjorde at vi ikke fikk reist utpå, men fiskefeberen var høy. Jeg hadde mistet tre kveiter på en dag (mandagen), den ene fordi kveitespydet ikke løste ut som nevnt tideligere.. Den var på 10 - 12 kg. Og ellers mistet jeg en veldig stor kveite da krokfestet glapp. Nå la vi oss innenfor moloen og agna. Vi gikk for rødspetter, men fikk mest sandflyndrer. Men bare en ble tatt inn for veiing” Og det var nok til at nok en klubbrekord kunne noteres for Båstad Havfiskeklubb. I vitners nærvær ble den veid ti 0,800 kg. Vi gratulerer Jarle med klubbrekorden! 
 

I disse dagene var det sosiale samværet i høysetet. Selv var jeg for øvrig innom basen til trønderfiskerne for å hilse på. Det er jo en gjeng spennende og trivelige folk. Og vi var i butikken, og Odd E. Larsson stilte sin bil til disposisjon ved gjentatte anledninger til ulike formål, noe vi var glade for. Og vi hadde felles bespisning i flere av brakkene for de som ikke var på havet. Egentlig hadde vi planlagt en fellesmiddag, en jubileumsfest i restauranten en av dagene (tirsdag). Men slik matopplegget var der oppe, droppet vi middagen, men slett ikke samlingen der alle i troppen var til stede. Vi hadde på forhånd satt opp premier for de to største kveitene og de to største torskene (kr. 1000 og kr 500 for hver kategori). Odd E. Larsson hadde på eget initsjativ satt opp ”Fiskarbodgensere/teskjorter” til de med de fem største fiskene. Og vi hadde en trivelig samling, men det ble ikke holdt noen taler bare noen få velkomstord da vi skal ha jubileumsfest 21. november. Men Torunn Handeland hilste Båstad Havfiskeklubb på vegne av Norges Havfiskeforbund, og det var hyggelig. Vi hygget oss til etablissementet stengte, og vi fortsatte festen i en av hyttene. At to av beboerne alt hadde lagt seg, var ingen hindring, og de to (Birger og Morten H.) måtte jo pent stå opp igjen. Det ble servert godt drikke av ulike slag, og fortalt vitser. Vi hadde innom den stedlige representanten for turoperatøren,  de to polske jentene som serverte på restauranten, og et par andre gjester både blant lokalbefolkningen og havfiskere. Og slik satte vi en slags krone på verket for vår flotte jubileumstur. Slik vi har forstått det var alle strålende fornøyde med opplegget, og selv om noen kunne ha tenkt seg litt mer og større fisk. Odd fikk ros for det han hadde gjort, og alt var vel. 
 

En buss kom om kvelden og tok med deg mye av bagasjen vår, bl.a. alle isoporkassene med fisk. Hjemturen gikk greit helt etter planen, og jeg tror ikke noen måtte betale overvekt. Noen hjalp andre med å få med seg all fisken som var klargjort. Fisken veide litt mer enn beregnet for enkelte da vi skulle pakke..

På vegne av styret i Båstad Havfiskeklubb vil jeg takke alle deltakerne for at de bidrog til en flott jubileumstur!

Odd E. Larsson hadde med denne flotte kveita på 23,10 kg klubbrekorden for kveite i ca. 1 time. 

 

Arne Reitans kveite på 40,00 kg er den største fisken tatt av noen fra Båstad Havfiskeklubb i norske farvann.
Vi gratulerer Arne med den flotte klubbrekorden! 

 

Det var en fantastisk opplevelse å se havet koke av fisk.
De svømte med åpen munn, og det var fisk mellom 2 og 10 kg. 

 

Eksempel på de seiene som havet kokte av på Storskalltaran.
Fisken veide 7,90 kg, og fiskeren er Kjetil Langvatn 

 

Utenom seistimene kunne en få pene torsker på Storskalltaran litt ut på dagen.
Jostein Nybakke holder her to torsker på henholdsvis 16,30 og 14,15 kg.
Vi ser ellers på båten Petter Handeland, Torunn Handeland og Rolf Handeland 

 

Mathias Lindbeck hadde klubbrekorden for uer på 4,00 kg i ett døgn. 

 

Breiflabben til Per Moen var på 4,00 kg, og var hans aller første breiflabb. Den ble tatt på Rosa. 

 

Knut-Ole Haug tok største torsk og tredje største fisk under  jubileumsturen. Torsken veide 18,30 kg. 

 

Det var flotte forhold for fisket mandag 21. juni med havblikk. Vi ser hyttene der vi bodde bak båtene. 

 

Arne Reitan med sin nyfangede flekksteinbit på 16,15 kg.
Fisken er nytt fiskeslag og klubbrekord i Båstad Havfiskeklubb.

 

Vi ser her Knut-Ole Haug med gjeldende klubbrekord for uer.
Fisken veide 4,40 kg og er tatt 21. juli nær Uertoppen. 

 

Jarle Reitan satte klubbrekord for sandflyndre (0,80 kg) da været var så stygt at det var vanskelig å fiske utenom moloen. 

 

Vi hadde det hyggelig på hyttene, og fikk ofte besøk. Denne gangen var det Jostein Nybakke,
Odd E.Larsson med sitt berømte munnspill, og (skjult oppe til høyre) Jørn Strømdahl. Thor Sletmo til høyre bor på hytta. 

 

Vinnere av klubbens pengepremier for store kveiter og torsker under jubileumsturen. Vi ser fra venstre
Knut-Ole Haug (torsk 18,30 kg), Arne Reitan (kveite 40,00 kg), Jostein Nybakke (torsk 16,30 kg) og
Odd E. Larsson  (kveite 23,10 kg). 

 

Vi hadde en enkel jubileumssamling i restauranten. Vi ser her noen av deltakerne. Se hvem du kan dra kjensel på! 
Til toppen